I enden av en kontorgang i Olaf Helsets vei 5 åpner det seg et rom som ikke ligner så mye på et typisk kontor. Duftpinner, planter, varme farger og møbler som ser ut til å være valgt med omtanke. Her har teamet bak Jobbstrekken akkurat flyttet inn: Hilde, Katrine, Anette og Elisabeth.
Kilde er selskapet bak Jobbstrekken. Et konsept som siden 2001 har fått folk over hele landet til å reise seg fra kontorpulten, og gå bort fra skjermen for en liten stund.
Terskelen er lav. Tolv minutter med bevegelse og tøying, ingen treningstøy og ingen svette. Programmet er utviklet i samarbeid med fysioterapeut og forebygger belastningsskader som stive skuldre, musearm og vondt i rygg og nakke.
– Du skal kunne komme rett fra et møte, bli med i de klærne du allerede har på deg og gå tilbake til arbeidsdagen etterpå, sier Anette.
Gjennom årene har instruktørene møtt ansatte i alt fra banker og arkitektkontorer til byggeplasser, teatre og TV-studioer. Det kan være ansatte med vidt forskjellige arbeidsdager, men ofte de samme utfordringene med nakke, skuldre og rygg.
Men like ofte er det noe annet som skjer når folk samles. Noe Kilde mener er vel så viktig som selve tøyingen.
– Folk sitter gjerne alene i lunsjen, er på mobilen eller på PC-en hele dagen. Jobbstrekken handler om å se opp og være et samlingspunkt som ikke handler om jobb, sier Hilde.
For noen minutter handler det ikke om budsjetter, prosjekter eller organisasjonskart. Ledere og ansatte står side om side, og den eksterne instruktøren kjenner ikke hierarkiet, bare menneskene i rommet.
Det er en tanke som ikke er unik for Norge. I Japan er jobbstrekk en naturlig del av arbeidsdagen, like selvsagt som morgenmøtet. Den samme kulturen er på fremmarsj her hjemme, kanskje fordi stadig flere opplever at bevegelse ikke alltid lar seg presse inn rundt en travel arbeidsdag.
– Folk har barn, og livet skjer. De ønsker at bevegelse skal flettes inn der de allerede er, sier Katrine.
Det gjelder også i hjemmekontorenes tid. Færre faste ansikter i korridorene har gjort fellesskapet på arbeidsplassen mer sårbart. Elisabeth mener det gjør behovet for gode samlingspunkter større.
– Vi hører gjentatte ganger at de ansatte velger å komme på kontoret de dagene det er jobbstrekk der.
Og det merkes når noe vanskelig skjer på en arbeidsplass. De har fått takkemeldinger fra bedrifter som har stått i krevende omstillinger og nedbemanninger, og som forteller at Jobbstrekken har bidratt til å samle folk når hverdagen har vært ekstra utfordrende.
Mange forbinder kanskje bevegelsespauser med høy musikk og overdreven energi. Jobbstrekken er noe annet, og en viktig forklaring ligger i hvem som står foran gruppene.
Instruktørene har bakgrunn fra dans og pedagogikk. De er vant til å lese et rom, skape trygghet og få folk med seg uten å presse dem. I dag består Jobbstrekken av rundt 50–60 instruktører spredt fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Vi er veldig stolte av og være landsdekkende, sier Hilde.
Da de skulle finne nye lokaler, var det ikke først og fremst flere kvadratmeter de lette etter. De ønsket seg et miljø og fellesskap.
Etter flere år på Grünerløkka savnet de energien som oppstår når flere arbeidsplasser deler samme bygg. Tipset om Skullerud Park kom gjennom en bekjent, og etter en visning gikk det raskt.
– Folk spør oss: «Dere flyttet fra Grünerløkka til Skullerud?» Svaret er alltid det samme: Ja, og vi elsker det.
Det som skilte seg ut var nærheten til natur og T-bane, treningsrom og kantine i bygget, og en hverdag som rett og slett flyter litt bedre. T-banen er ikke lenger noe man trenger å kjempe seg gjennom. Her får man faktisk plass til å sette seg ned med en bok, og utsikten består av grøntområder og rekkehus.
– Vi trivdes veldig godt på Grünerløkka, men dette overgår forventningene, sier de.
Foreløpig er de fortsatt i gang med å komme på plass i de nye lokalene. Men én ting håper de på:
Å få flere med på en liten strekk.
– Vi har lyst til å strekke med folka her i bygget også. Alle har jo en nakke og en rygg, og alle trenger å bevege seg litt mer i løpet av dagen.
